Den 1. mars 2024 la Ekstremismekommisjonen ved leder Cathrine Thorleifsson frem sin utredning «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet». Kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen 10. juni 2022.

Kommisjonen anbefaler strukturelle og organisatoriske tiltak for å bedre vilkårene for det forebyggende arbeidet. Kommisjonen anbefaler også kunnskaps- og kompetanseheving blant ulike aktører, bedre ivaretakelse av og medvirkningsmuligheter for utsatte grupper, samt skjerpet innsats for å styrke og fremme oppslutning om demokrati og menneskerettigheter både blant barn og voksne.

Kommisjonen understreker at en kontinuerlig samtale om hva ekstremisme er og hva det kan føre til, er viktig i det forebyggende arbeidet, både blant unge og voksne.

Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Mandag 12. februar publiserte PST sin trusselvurdering for 2024. I nasjonal trusselvurdering (NTV) gir PST en ugradert redegjørelse av trusselbildet som det norske samfunnet står overfor dette året.

Under kapittelet "Politisk motivert vold – ekstremisme" angir PST at det vurderes som mulig at islamister og/eller høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i år. Med begrepet "mulig" mener PST at det er like sannsynlig at slike forsøk gjennomføres som ikke, eller mellom 40 og 60 prosents sannsynlighet. Dette er samme trusselnivå som PST anga under dette kapittelet i 2023.

Trusselen fra ekstreme islamister vurderes å være noe mer alvorlig enn trusselen fra høyreekstremister. LHBT+-personer nevnes som del av fiendebildet til både islamister og høyreekstreme, og samlingssteder for skeive som mulige terrormål for begge grupper.

25. juni-utvalget evaluerte PSTs og politiets håndtering av terroren, men hadde ikke mandat til å evaluere Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, besluttet i februar 2023 å undersøke E-tjenestens rolle i 25. juni-saken.

EOS-utvalget undersøkte to spørsmål:

1. Hvorvidt E-tjenesten ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni 2022.
2. Hvorvidt E-tjenesten overholdt plikten til rettidig å dele all relevant informasjon med PST i forkant av angrepet.

Utvalget overleverte sin konklusjon til Stortinget den 30. januar 2024. Utvalget fant ikke grunnlag for å kritisere E-tjenesten.

Foto: Peter Mydske/Stortinget

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kom i august 2023 med en vurdering av hvilke tiltak politietaten bør foreta for å sikre at forsamlingsfrihet og likebehandling ivaretas når myndighetene har informasjon om at det foreligger risiko for livstruende vold.

Vurderingen kom i forlengelsen av 25. juni-rapporten som ble lagt fram i juni samme år. NIM gjennomgår én del av rapporten – den som konkluderer med at politiets utsettelse av minnemarkeringen 27. juni 2022 innebar to menneskerettsbrudd.

NIM tilsluttet seg utvalgets anbefalinger, og utvalgets beskrivelse av den belastningen som myndighetenes beslutninger medførte for de skeive miljøene. NIM fant imidlertid ikke at det som er beskrevet i utvalgets rapport, innebærer brudd på menneskerettigheter.

Den 18. august 2022 utstedte Politidirektoratet og PST et mandat som kunngjorde at masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022 skulle evalueres under ledelse av Pia Therese Jansen. Formålet med evalueringen var å identifisere læringspunkter om hva som gikk bra og hva som kunne vært gjort bedre med hensyn til PSTs og politiets evne til å forhindre gjennom forbyggende eller avvergende tiltak og håndtering av hendelsen. Utvalget leverte en enstemmig rapport 8. juni 2023.

Utvalget konkluderte med at angrepet kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene frem mot angrepet. Utvalget pekte også på flere mangler i koordinasjonen mellom PST, Oslopolitiet og Politidirektoratet før og etter angrepet.