Hvordan vil rettssaken mot Zaniar Matapour foregå?
Hvordan er det å være et vitne i retten?
Kan E-tjenestens etterretningsoperasjon få konsekvenser for rettergangen?
Mange har spørsmål om det praktiske og juridiske rundt rettssaken som begynner i Oslo tingrett den 12. mars. Her har Støttegruppa samlet informasjon og svar fra jusprofessor Jo Martin Stigen (UiO), som gjestet seminaret vårt den 18. januar.
Hvor er vi i saksgangen?
Zaniar Matapour sitter nå varetektsfengslet. Det er to hovedvilkår for å bli det. For det første må det være skjellig grunn til mistanke, altså det må være mer sannsynlig enn ikke at man har gjort det man er siktet for. Så må man innfri et av fire tilleggsvilkår: gjentakelsesfare, bevisforspillelse, fare for flukt, eller at han selv ber om å bli varetektsfengslet.
Påtalemyndigheten har også tatt ut tiltale. Det betyr at påtalemyndigheten er overbevist om straffeskyld, og mener at det kan føres rettslig bevis mot gjerningspersonen. I straffesaken skal det bevises at Matapour er skyldig over enhver rimelig tvil. Ifølge Stigen er det lite tvil om bevisspørsmålet i denne saken, med så mange som kan fortelle hva som skjedde.
Hva skjer i selve rettssaken?
Saken er berammet fra 12. mars til 16.mai. I den perioden pågår rettssaken normalt sett fra mandag til fredag innenfor vanlig arbeidstid og med pauser. I mer alvorlige saker er det to fagdommere og tre meddommere, og det vil det være her. De tre meddommerne er vanlige borgere som blir kalt inn til å være meddommere. Aktørene er aktor fra påtalemyndigheten og forsvarer for Matapour, samt bistandsadvokater. Aktor vil legge fram saken først. Så vil forsvarer legge fram saken. Så kommer bevisførselen, som også inkluderer vitner og sakkyndige. Begge sider vil kunne stille oppfølgingsspørsmål til vitnene. Til slutt kommer sluttprosedyrene, først fra aktor og så fra forsvarer. Her legger aktor ned påstand om hvor lang straff tiltalte skal ha. Det tar normalt noen uker fra avslutningen før dommen kommer. For å bli domfelt i tingretten, må flertallet av de fem dommerne mene at Matapour er skyldig utover enhver rimelig tvil. Rettssaker er i utgangspunktet åpne, men man kan lukke dørene under enkelte vitnemål, for eksempel av hensyn til etterforskning som pågår, eller for å bevare identiteten til etterretningsagenter som skal forklare seg.
Hvordan er det å vitne?
Blir man innkalt som vitne, har man plikt til å møte, og man har plikt å svare på spørsmål, med noen få unntak. Å vitne tar fra ti minutter til en time. Man kan be om pause hvis man er sliten. Dommerne forstår at det kan være vanskelig å møte i en slik sak. Det å vitne handler veldig mye om å fortelle hva man selv har opplevd fra et klokkeslett til et klokkeslett, ifølge Stigen. Man kan godt gå gjennom historien og tenke gjennom hva man skal si på forhånd, men helst ikke diskutere med andre hva man skal si. Man bør være ærlig om hva man er sikker på og hva man er usikker på eller ikke husker helt.
Hva betyr det at Matapour ikke vil forklare seg?
En stor forskjell mellom 22. juli og denne saken, er at ABB snakket, mens Matapour snakker ikke. Man har likevel masse beviser mot ham. Det vanlige er at tiltalte forklarer seg for retten, men det kan hende at Matapour ikke vil gjøre det. Da vil forsvareren snakke på hans vegne. Det kan være frustrerende, men det vil samtidig svekke saken hans, ifølge Stigen. Hvis du benytter retten til å ikke si noe, så kan det bli brukt i mot deg. Det vil svekke din troverdighet.
Hvorfor tar det så lang tid før saken kommer opp?
Det er blant annet fordi rettssikkerheten er veldig viktig. Saken skal være grundig behandlet og opplyst. Det at det tar tid og at man er grundig, gjør at produktet som kommer til slutt, altså dommen, får mer troverdighet. Tidsbruken har også å gjøre med de konkrete utfordringene rundt etterforskningen i denne saken.
Hva er Matapour tiltalt for?
Matapour er tiltalt for grov terrorhandling. Terrorparagrafen er lagt opp slik at man tiltales for å ha gjort en konkret alvorlig forbrytelse med en terrorhensikt. Matapour er tiltalt for å ha begått drap og drapsforsøk med terrorhensikt. For at det skal være en terrorhensikt, så er det enten en hensikt om å forstyrre alvorlig en samfunnsfunksjon, å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller å tvinge offentlige myndigheter til å gjøre noe.
Hva slags straff kan Matapour få?
Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestemmelsen for den konkrete forbrytelsen. Minstestraffen for drap er åtte år, så det kan aldri bli lavere straff enn åtte år. Men strafferammen for grov terror er 30 år. Et alternativ til fengselsstraff er forvaring. Forvaring er stort sett det samme som fengsel, bortsett fra at det kan vare potensielt livet ut. Da settes det en minstestraff, og så skal det med jevne mellomrom, kanskje annenhvert år, vurderes om han fortsatt er farlig. Det er det som er avgjørende for at han skal få forvaring. Stigen tror at forvaringsdom er sannsynlig i denne saken.
Er det skjerpende at terrorangrepet er rettet mot en minoritetsgruppe?
Ved straffeutmåling skal det i skjerpende retning tas i betraktning hvis lovbruddet “har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern”. Hvis man finner det bevist at Matapour var ute etter skeive spesifikt, og det er det bevis som tyder på, så skal det tas i betraktning i skjerpende retning i straffeutmålingen.
Hva skjer om retten kommer til at Matapour er utilregnelig?
Hvis han blir regnet som utilregnelig, så kan han ikke straffes, men han kan fortsatt sperres inne. Da blir det tvungen psykisk helsevern, altså at han skal være på egen institusjon med streng bevoktning.
Hva skjer hvis saken ankes?
Denne saken vil antakelig bli anket til lagmannsretten, mener Stigen. Der er det to fagdommere og fem meddommere, og for domfellelse så må minst fem stemme for, deriblant en av fagdommerne. I lagmannsretten må skyldspørsmålet bevises på nytt, slik at vitner må inn igjen. Etter det kan saken ankes til Høyesterett, men ikke på skyldspørsmålet. Man kan anke straffeutmåling, feil lovtolkning eller saksbehandlingsfeil. Etter det har man menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Der kan man ikke anke selve straffesaken, men de kan vurdere om rettssaken har vært rettferdig og om soningsforholdene er gode nok.
Når kan de andre mistenkte i saken stilles for retten?
Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås har sagt at påtalemyndigheten hadde ønsket en samtidig avgjørelse mot alle som er siktet i saken, ifølge Stigen. Men det har ikke latt seg gjøre. To av de siktede oppholder seg i utlandet. Arfan Bhatti er i Pakistan, og det pågår en ganske grundig utleveringsprosess. Den går fremover, men det kan ta et år eller mer før han er i Norge. In absentia-rettssak er ikke aktuelt i denne saken.
Kan det påvirke bevisførselen at man ikke har fått Bhatti til Norge?
Man ville gjerne hatt Bhatti i retten samtidig, men det er en avveining. Det er viktig at ikke det går for lang tid. Ifølge Stigen er det en svakhet, men han antar at aktor likevel har en del materiale rundt Bhattis rolle. Historien rundt Bhatti og hva som skjedde i forkant av terroren, kan ha betydning for å bevise hensikten med angrepet. Men om man hadde hatt Bhatti i retten, så er det jo ikke sikkert at han ville ha snakket.
Vil utfallet i denne saken kunne legges til grunn i en senere sak?
Nei. Hvis det blir en ny straffesak, for eksempel mot Arfan Bhatti, så må alt bevises på nytt. Det som blir sagt om hans rolle i den kommende rettssaken, vil ikke kunne legges til grunn i en ny sak.
Medieavsløringene har gitt mange inntrykk av at E-tjenesten nærmest fremprovoserte terroren. Kan det være formildende for Matapour?
Nei. Det kan hende at forsvaret vil trekke dette frem, men Stigen tror ikke at det vil påvirke utfallet. Samtidig påpeker han at det som har kommet fram, er problematisk, og at det er et forklaringsbehov fra E-tjenesten. Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene har konkludert med at E-tjenesten ikke fremprovoserte terroren, men deres konklusjon er ikke bindende for retten.
Vil håndteringen fra E-tjenesten og PST få et rettslig etterspill?
Det er en mulighet at man kan reise søksmål mot staten som medansvarlig, ifølge Stigen.
Vil alt som kommer frem i rettssaken, stå i dommen?
Nei. Dommen vil fokusere på det som skal til for at tiltalte skal domfelles. Veldig mange ting kan komme frem i rettssaken uten at det står i dommen til slutt, men disse tingene vil ofte omtales i media.
Er det noe annet du lurer på? Send gjerne spørsmål til post@tjuefemtejuni.no, så vil vi forsøke å finne svar.
Foto: Ssu/Wikimedia commons
