Den 18. januar hadde Støttegruppa et åpent seminar der vi snakket om noen av temaene som folk lurer på i forkant av rettssaken som begynner 12. mars. Under følger et kort sammendrag av seminaret, med fokus på psykisk helse foran rettssaken og konkrete tips til hvordan du kan forberede deg. Vi har også satt sammen en egen sak med ofte stilte spørsmål om jussen og hva som skal skje i retten.

Panelet på seminaret:

• Martin Holvik, journalist i NRK Hele historien, fortalte om arbeidet med en kommende dokumentar om terrorangrepet 25.juni.
• Jo Martin Stigen, jusprofessor ved UiO, snakket om hvordan rettssaken blir.
• Synne Øien Stensland, forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), snakket om psykisk helse i et samfunnsperspektiv.
• Espen Evjenth, leder i Støttegruppa 25. juni, deltok i panelsamtalen.
• Silje Nordnes, journalist og programleder, var konferansier og ledet panelsamtalen.

Martin Holvik: – En forferdelig stillhet

Holvik fortalte at han jobbet med NRKs Forklart-podkast da terroren skjedde. Han lagde en episode, og så tok han sommerferie. Da han kom tilbake fire uker senere, kjente han på en forferdelig stillhet. Det hadde vært et terrorangrep i Oslo, og pressen skrev veldig lite om det. Det var som om dette var et annenrangs terrorangrep. Holvik jobber nå med en radiodokumentar om terroren 25. juni, som kommer på NRKs Hele historien i forkant av rettssaken.

 

Jo Martin Stigen: En rettslig og en faktisk sannhet

Stigen pekte på at en viktig funksjon med en rettssak, er at samfunnet får etablert en felles historie om hva som egentlig skjedde den dagen. Dommen blir et historisk dokument for ettertiden, og en sannhet som man får en felles forpliktelse til. Samtidig understreker han at den rettslige sannheten ikke vil være helt lik den ekte sannheten. Det kan være like mange historier som det er berørte. Stigens svar på konkrete spørsmål om hva som skjer i retten og hvordan jussen i denne saken er, er samlet i en egen sak her.

 

Synne Øien Stensland: Slik kan du forberede deg på rettssaken

NKVTS forsker på hvordan kroppen reagerer på fare, og hvilke stressreaksjoner og langtidseffekter man kan få etter vold og stress. Senteret har vært med og lede Utøya-studien, som har fulgt overlevende etter 22. juli i et tiår.

Akutt og posttraumatisk stress

Stensland gikk gjennom de vanlige reaksjonene man kan ha etter å ha opplevd terror. Først, i den akutte fasen, vil mange ha akutte stressreaksjoner. Etter som tiden går, vil noen plages med posttraumatiske stressreaksjoner. De kan dukke opp når det kommer påminnere, som rettssaken og mediedekningen for mange vil være. Dette kan gi ubehagelige følelser i kroppen, som mange prøver å håndtere ved å for eksempel isolerere seg hjemme, drikke alkohol eller ta piller, eller andre ting som gjør at man skal slippe å kjenne på gjenopplevelsen.

Det er vanlig å bli redd, ikke bare fordi verden har vist seg å være farlig, men også fordi man begynner å tenke at man ikke har gjort det man skulle i situasjonen, at man føler at man har sveket noen. Når man strever med de tankene, så blir forholdet til både seg selv og de rundt seg, vanskeligere. Man sover dårligere, blir mer gretten, får mer hodepine og smerter i kroppen. Så kommer sorgen på toppen. Det finnes god behandling hvor man lærer å kjenne igjen posttraumatiske stress-symptomer, og hvordan man kan håndtere det over tid, understreket Stensland.

Konkrete tips for tiden som kommer

Stensland oppfordret folk til å gå i dialog med arbeidsgiver eller skole i forkant, si fra om at man kanskje vil følge med på rettssaken og avtale fravær, eller at man kan bli mer stresset enn vanlig. Hun oppfordret også til å lage en konkret plan basert på det man vet er bra for en å gjøre. Man kan gjerne lage avtaler i forkant med folk som man stoler på og kan ringe når man trenger det, eller være sammen med jevnlig.

Hvilke plager man får, er individuelt, det er ingen fasit. Det samme gjelder hva som kan være godt å gjøre. Noen ting gjelder for de fleste, som å klare å få nok ro til å sove, spise regelmessig, og være sammen med folk som gjør en trygg og glad. Hun anbefalte å unngå å bruke alkohol eller piller for å håndtere stresset – det kan hjelpe der og da, men kroppen blir mer stressa over tid. Hun anbefalte også å legge bort mobilen en time før leggetid, og å ikke sjekke nyheter hvis man våkner på natta. Stensland sa at det er individuelt hvor mye man kan og bør følge med på nyheter fra rettssaken, og at dette må man kjenne på og sette egner regler for selv. De fleste vil klare å håndtere det som kommer med hjelp fra de nærmeste, men Stensland oppfordret til å søke helsehjelp om man blir dårligere og trenger det.

Stensland pekte også på at rettssaken kan bli vanskelig også for folk som ikke var der selv. Overlevelsesskyld er en del av det, at man ikke har vært der og kunnet hjelpe. I tillegg kan man føle seg utenfor når man ikke er del av historien, men likevel føler seg som en del av den gruppa som ble angrepet. Det er en vanskelig side ved slike hendelser, at de kan skape innenfor- og utenforskap som blir veldig rare, og som skaper følelser av skyld og skam, tristhet og ensomhet.

Medieoppmerksomhet kan være både bra og dårlig

Selv om rettssaken og oppmerksomheten kan være en vond påminner, har det også positive sider at saken skal opp, påpekte Stensland. Når vi har opplevd noe forferdelig, er det veldig viktig å få forståelse for at det faktisk har skjedd. Rettssaken vil kunne skape en slik felles forståelse. Hvis man legger lokk på det som skjedde, så skaper man ikke en felles historie, og det er ikke bra. For de som er direkte rammet, vil saken komme opp igjen uansett. Og hvis man føler at man sitter med en historie som ikke blir anerkjent, da øker ensomhetsfølelsen.

Stensland fortalte at de i begynnelsen av Utøya-studien var usikre på om de skulle gi råd om å ikke snakke med media. Men det viste seg at det å få lov til å fortelle historien sin, også er viktig for folk. Da var det viktig å få lov til å ha kontroll over historien, og god dialog med journalistene. En del av terapiarbeidet etter en slik hendelse er også å fortelle sin egen historie fra A til Å, og plassere den innefor den felles historien. Ofte kan det ta tid å huske alt og jobbe seg gjennom det man har vært igjennom.

Helsehjelp og tillit

Stensland snakket også om at det å få den helsehjelpen man trenger etter terror eller katastrofer, også er viktig for å bevare tilliten i samfunnet. I Utøya-undersøkelsen fant de at en tredjedel av de berørte fortsatt hadde udekkede hjelpebehov ti år etter. Det kan gå ut over den relasjonen man får til fellesskapet, fordi man begynner å tvile på om andre i samfunnet tenker at man ikke er så mye verdt. Vi kan tenke oss at hele gruppen som var målgruppen for terroren, kan begynne å kjenne mer på utenforskap, sier Stensland.

På individnivå oppfordrer hun til å forsøke å stå opp for seg selv og å få hjelp av andre til å få tilgang til hjelp. Det kan være å gå en gang til til fastlegen hvis man trenger henvisning, og spørre etter hjelp. På samfunnsnivå er det en lengre prosess å få på plass bedre oppfølging etter kriser.

Stensland trakk også fram at hat og trusler i etterkant, slik mange av ungdommen fra 22. juli fikk, også kan bidra til å svekke tilliten i samfunnet. Hatet mot den utsatte gruppa økte både etter 22. juli og etter 25. juni, ifølge Stensland. Det fører til økt konflikt i samfunnet som gjør at det blir vanskeligere å stole på hverandre. En tredjedel av Utøya-ungdommen fikk dødstrusler, hat og påstander om at terroren egentlig ikke hadde skjedd, forteller Stensland.